S°gan

Skipararnir Jens Mohr og Jens Ý Dali vˇru teir fyrstu, sum fˇru at hava skiparask˙lar Ý F°royum. Ta­ var tann 1. november 1893, at teir fˇru undir hv°r sÝn sk˙la Ý Havn, og skjˇtt komu a­rir teimum ß baki: Dßnjal Ý Ungagar­i fˇr at lŠra skiparanŠmingar Ý Porkeri Ý 1896; Hans Djurholm byrja­i ß Glyvrum Ý 1903; Br°­urnir Jßkup og Jˇgvan Joensen (vi­ Stein) fˇru undir sÝn sk˙la Ý Havn Ý 1904; og Ý 1905 tˇk Jens Pauli Ý Dali vi­ eftir fa­irin, Jens Ý Dali.

Fyrsti sjˇmanssk˙lin, i­ var bygdur til endamßli­, er Ý dag fyrisitingarbygningur hjß Tˇrshavnar Skipasmi­ju. 1. november 1905 tˇku teir Ýmˇti fyrstu nŠmingunum, og sostatt er bygningurin j˙st 100 ßra gamal. Ta­ vˇru danirnir Viggo Ryving-Jensen og Andrias Nielsen ľ Styrmand Nielsen vanliga nevndur ľ i­ lˇtu sk˙lan byggja, og sum lŠrdu frß sŠr.

Hesir sk˙lar, i­ hildu ß Ý longri ella styttri tÝ­, vˇru privatir og h°vdu bara opi­ vetrarhßlvuna, vanliga frß 1. november til seinast Ý februar, og ta­ var ikki ˇkeypis at ganga Ý sk˙la ľ 20 kr. um mßna­in ella 80 kr. fyri skei­i­ var ta­ vanliga. LŠrugreinirnar vˇru fßar, og fram til 1916 var einans fari­ upp til munnliga prˇvt°ku. Lˇgin kravdi trÝggjar prˇvdˇmarar at gera av, um nŠmingurin var nˇg gˇ­ur at standa prˇgv, og prˇvdˇmarar vˇru yvirmenn ß donskum verjuskipum. Henda skipan helt fram til 1919, tß i­ serst°k prˇvt°kunevnd var sett. Tß Ý tÝ­ini var ikki so nˇgv til undirhalds hjß fˇlki, og ofta var trongligt inni Ý prˇvt°kuh°linum, tß i­ prˇvt°ka fˇr fram. Ta­ vˇru serliga nŠstrafˇlk, sum komu at forvitnast, men hetta vˇru ikki allir nŠmingar so gla­ir fyri. ═ 1917 gj°rdist prˇvt°kan bŠ­i munnlig og skrivlig.

 

═ 1925 fˇru f°roysk skip til Gr°nlands at fiska, men trupulleikin var tann, at skiparapappÝrini rukku ikki so langt. L°gtingi­ heitti ß donsku stjˇrnina um at seta ß stovn Ýskoytis˙tb˙gving Ý F°royum, i­ seinni kom at ver­a rˇpt longdin ella gr°nlandsprˇgvi­ millum manna. ┌rsliti­ var­, at danskir myndugleikar Ý 1927 settu střrimanssk˙la ß stovn Ý F°royum, har eisini lŠrt var­ til lŠgri siglingarprˇgv ľ m.a. longdina.

Sjˇmanssk˙lin hjß Ryving-Jensen og Styrmand Nielsen, sum tß var hildin uppat, var settur Ý stand til střrimanssk˙la, og Ý ßrunum, sum komu, hřsti sk˙lin °llum sjˇmans˙tb˙gvingum Ý F°royum. H. A. Guldhammer kom til F°roya at vera fyrist°­uma­ur fyrstu tvey ßrini, 1927-29, og sÝ­ani tˇk Jens Pauli Ý Dali vi­, og tß i­ hann leg­i frß sŠr Ý 1956, hev­i hann samanlagt veri­ fyrist°­uma­ur Ý samfull fimmti ßr.

═ 1929 var motorpassarask˙li settur ß stovn sum deild undir sjˇmanssk˙lanum, og tß i­ hann eisini skuldi h˙sast undir somu lon, sigur ta­ seg sjßlvt, at ta­ mangan var trongligt ľ ja, so trongt, at sk˙lastjˇrin mßtti javnan nokta monnum at koma ß sk˙labonk.

 

Eftir at hava veri­ sjˇmanssk˙lalŠrari Ý Danmark Ý 20 ßr flutti Fischer Heinesen heim til F°roya Ý 1947, og sama heysti­ fˇr hann at hava skiparask˙la um kv°ldarnar Ý kommunala sk˙lanum Ý KlaksvÝk. Fischeri lß frammarlaga at lŠra menn at nřta radiotelefonina, og longu annan veturin gingu bŠ­i skiparar og longdarmenn Ý sk˙la. KlaksvÝkar Sjˇmanssk˙li fekk egin h°li Ý 1971, men var privatur til 1975, tß i­ hann fˇr undir landi­. Umframt skiparar og kokkar lŠrdu teir ß­ur eisini střrimenn og fjarritarar.

 

Fyrsti skipsf°raraflokkurin byrja­i ß F°roya Sjˇmanssk˙la ß heysti 1962, og ß vßri 1963, stˇ­u fyrstu skipsf°rararnir prˇgv. LestrartÝ­in var umlei­ seks mßna­ir, og sta­i­ střrimansprˇgv gav atgongd til hesa ˙tb˙gving. Men sum ßrini gingu, leg­ist meira og meira afturat skipsf°raralŠruni, so at skei­i­ Ý 1973 var longt til eitt ßr. ═ 1986 hev­i lˇgarbroyting vi­ sŠr, at střrimans- og skipsf°raralŠran vˇr­u lagdar saman Ý eina 3 ßra skipsf°rara˙tb˙gving. Seinastu střrimenninir tˇku prˇgv ß sumri 1987.

Skipara- og skipsf°raralŠrurnar vˇru fram til 1992 tvŠr ˙tb˙gvingar. Fyrra Štla­ skiparum og bestumonnum ß fiskiskipum, seinna yvirmonnum ß farma- og fer­afˇlkaskipum. Men hetta ßri­ kom Ý gildi sonevnd modulskipan, og ˙tb˙gvingarnar vˇr­u skipa­ar Ý ein framhaldandi lestur, solei­is at skiparaprˇgvi­ skal standast ß lei­ini til skipsf°raraprˇgv. Teir, sum ikki Štla sŠr longri enn til skipara, gevast sjßlvsagt, tß i­ teir hava sta­i­ hetta prˇgv.

 

Sjˇmanssk˙lin flutti Ý n˙verandi h°li vi­ ßrsbyrjan 1962, og Ý 1997 var­ fari­ undir umfatandi ˙t- og umbygging, sum var li­ug ß heysti 2000. ═ aprÝl 2004 bo­a­i landsstřrisma­urin vi­ sk˙lamßlum frß, at Maskinmeistarask˙lin og F°roya Sjˇmanssk˙li skuldu leggjast saman Ý ein stovn, og 1. august sama ßr var felags stjˇri settur ľ Hans Johannes ß Br˙gv. ┴ nřggjßrinum 2005 vˇru sk˙larnir formelt lagdir saman og eftir summarfrÝtÝ­ina ľ reelt.

 

Argir, 7. september 2005

 

Ëli Olsen